Hva er radon?

Hva er radon?

Radon er en naturlig gassart, som er radioaktiv. Det er et grunnstoff, med forkortelsen RN og er nr. 86 i det periodiske system. Radon er en av de såkalte “edelgassene”, som betegnes ved at den ikke reagerer med andre luftarter. Radon har ingen farge og man kan ikke lukte den. Den oppstår i jordens undergrunn når det radioaktive grunnstoffet radium brytes ned. Deretter siver det opp til overflaten. På overflaten legger radon seg tett til jorden, siden de er tyngre enn luft.

Her nedbrytes det langsomt, over flere dager.

Under nedbrytingen sender radon ut stråling som er skadelig for levende vev og dermed øker risikoen for å utvikle kreft.

Alle hjem inneholder en viss mengde radon, men for hvert tredje hjem er konsentrasjonen av radon i luften så høy at den er helseskadelig.

Radon er også relativt oppløselig i vann og organiske løsemidler. Selv om reaksjoner med andre forbindelser er forholdsvis sjeldne, skjer det at radon danner molekyler med sterkt elektronegative materialer. Radon betraktes som en edelgass som forekommer i flere isotope former. Kun to er funnet i vesentlige konsentrasjoner i det menneskelige miljøet: radon-222 og radon-220. Det er radon-222 som lettest forekommer i miljøet. Atmosfærisk frigivelse av radon-222 resulterer i dannelsen av spaltingsprodukter som er radioisotoper av tungmetaller (polonium, bly og vismut) og legger hurtig til andre luftbårne materialer som støv og andre materialer som letter innåndingen.

Eksponering: De primære veiene for menneskers potensielle eksponering for radon er innånding og inntak. Radon i jorden, grunnvann eller byggematerialer trenger inn i arbeids- og boareal og oppløses der. Selv høye konsentrasjoner av radon i grunnvannet kan bidra til radoneksponering gjennom inntak. Innånding av radon frigitt fra vannet er normalt viktigere.