Måling og grenser

Radon måleboks – sett fra forsiden

Radonkonsentrasjonen i boligen kan kun påvises ved en måling. Å få foretatt målingen er både lett og billig.

Målingen foretas som regel i minimum to rom. Man bør måle i de rom hvor familien tilbringer det meste av deres tid, som regel soveværelsene. Har boligen mer enn en etasje, anbefales det at man får utført minimum en måling pr. etasje. Mengden av radon i luften kan variere mye fra dag til dag. Derfor bør en måling foretas over en lengre periode, typisk to måneder. Deretter kan den gjennomsnittlige radontettheten i boligen regnes ut.

Våre radonbokser baserer seg på den effektive sporfilmsmetoden. Inne i boksen er det en tynn film som minner om den typen film man brukte i kameraer. Når filmen utsettes for radon, etterlates det et merke. Når filmen senere blir “fremkalt” ved å utsette den for forskjellige kjemiske bad, blir hvert radonspor tydelig og man kan foreta en opptelling. Dermed kan luftens radonnivå regnes ut.

Luftens radonkonsentrasjon oppgis i Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter). Tallet angir hvor mange radonatomer det er i en kubikkmeter med luft. Dermed vil en måling pålydende 100 Bq/m3 bety at det er 100 radonatomer i en kubikkmeter av luften i boligen. Gjennomsnittet for norske boliger ligger på 90 Bq/m3. (Kilde Statens strålevern 2009)

I Norge er grenseverdien anbefalt til 100 Bq/m3. Luft med målinger over dette nivået anses for å være helseskadelige å oppholde seg i. WHO anbefaler derfor at man ikke benytter bygninger med radonmålinger over dette nivået som bolig.